Obsidian er en vulkansk bergart, hvis kjemiske sammensetning tilsvarer den til ryolittiske eller granittiske bergarter. Den dannes under vulkanutbrudd når kiselholdig lava avkjøles svært raskt i luft eller vann. På grunn av en rask avkjølingsprosess hadde den vulkanske massen knapt tid til å krystallisere, og størknet som en glassaktig masse.
Avhengig av dannelseshistorien og de innebygde urenhetene finnes det en rekke farge- og strukturvarianter.
Kommersielt tilgjengelig er:
Vanlig grønnbrun obsidian
»Svart obsidian« (svart på grunn av malminneslutninger)
»Røyk obsidian« (gjennomsiktig, røykfylt obsidian med få malminneslutninger)
»Lamellobsidian« (gjennomsiktig, røyk obsidian med lamellære malmlag)
»Mahogniobsidian« (svart obsidian med brune, jernoksidrike bånd)
»Snøfnuggobsidian« (svart obsidian med hvite flekker av krystalliserende mineraler)
»Apache-tårer« (rundaktig, gjennomsiktig til svart obsidian)
»Regnbueobsidian« (svart obsidian med fargerikt reflekterende områder på grunn av mineralinneslutninger)
»Gullobsidian« og »Sølvobsidian« (svart obsidian med gyllen eller sølvfarget glans på grunn av glass- og vanninneslutninger)
Ekte obsidian versus kunstig glass
Ifølge CIBJO, Verdens juvelerforbund, er imitasjoner produkter som imiterer utseendet til edelstener, smykkesteiner eller organiske stoffer uten å ha deres kjemiske sammensetning og/eller deres fysiske egenskaper og/eller deres struktur. For de følgende produktene finnes det ingen naturlig forekommende motstykker, så de kan ikke engang kalles imitasjoner. Naturlig obsidian forekommer ALDRI i fargene gjennomsiktig blå, rød eller gul. Disse kunstige produktene eksisterer utelukkende på grunn av menneskers oppfinnsomhet og har ingenting med obsidian å gjøre!
»Blå obsidian« og »grønn obsidian« som av og til nevnes i mineralogisk litteratur, er svakt blågrå og grønngrå obsidianer med et diskret utseende. Den svakt blåaktige eller grønnaktige fargen kan bare observeres når lys passerer gjennom steinen. Ikke-mineraloger vet sjelden hvordan naturlig «blå» og «grønn» obsidian ser ut, derfor tilbys forskjellige svært gjennomsiktige kunstige akvamarinblå og smaragdgrønne produkter under disse navnene. Utseendet og gjennomsiktigheten deres skiller seg betydelig fra naturproduktet.
I årevis har et lyseblått til mørkeblått eller gulaktig til grønnåret glassslagg blitt omsatt med forbløffende lang holdbarhet som «blå obsidian». Opprinnelig ble det solgt som «antikkglass», men snart gjennomgikk det en misvisende metamorfose til det påståtte naturproduktet obsidian. I virkeligheten er det et avfallsprodukt fra jernsmelteindustrien og har ingenting med obsidian å gjøre. Over hele verden finnes det mange store og små avfallsdeponier for dette materialet.
"Grønn- / Rød- / Gul Obsidian" | "St. Helens Obsidian"
"Grønn obsidian" eller "St. Helens obsidian" skal visstnok stamme fra utbruddet av vulkanen St. Helens i USA. At det ikke var noen lavastrøm i det hele tatt under utbruddet, spiller ingen rolle for profitørene. Dessverre spres denne løgnen også i noen esoteriske steinbøker. Produsenten hevder at dette produktet ville bli produsert ved å smelte aske samlet fra forskjellige deler av vulkanen. Merkelig nok er sporstoffene som er ansvarlige for fargen på glassene ikke tilstede i den opprinnelige vulkanske asken. Produktene som oppnås ved å smelte ned aske fra Mt. St. Helens har alltid hatt en brunsvart farge. Uansett kan et kunstig produsert produkt aldri kalles "obsidian".
"Blå obsidian" | "Syntetisk obsidian" | "Andara-krystall"
Glass (kunstnerisk produkt) Flasker av glass oppnår astronomiske priser som "Blå obsidian"
Like vedvarende som "St. Helens-glass" er et kunstig akvamarinblått glassprodukt, hvis opprinnelse er spesifisert som Java (Indonesia). Det tilbys som "Andara-krystall", "Aqua Lemuria", "Blå obsidian" eller "Syntetisk obsidian". Sistnevnte begrep er feil i to betydninger. I følge CIBJO må et syntetisk produkt ha i hovedsak samme kjemiske sammensetning, fysiske egenskaper og struktur som dets naturlig forekommende motparter. Syntetisk glass oppfyller ikke denne regelen. De fysiske og kjemiske egenskapene til naturlig obsidian samsvarer IKKE med de syntetiske glassene. Enda mer: det finnes ingen naturlig motpart. Akvamarinblå obsidian er fullstendig ukjent i naturen!
Selv om dette produktet selges på asiatiske markeder under navnet "syntetisk obsidian", anses dette begrepet for å være misvisende i Europa. Dette materialet kan finnes i butikker så vel som på mineralmesser (til og med som tromlet stein). Av og til blir det misvisende tilbudt som «svært sjelden grønn (eller blå) naturlig obsidian» eller som «vulkansk glass».
"Vulkansk glass"
"Vulkansk glass" eller "rød obsidian" er betegnelsene som brukes for å karakterisere rødt kunstig glass, som hovedsakelig selges som slipte varer (for eksempel som perlekjeder, tromlet stein osv.). For det blotte øye ser materialet ganske naturlig ut. Først når man ser nærmere på det med et forstørrelsesglass, kan man se en rekke runde gassbobler innesluttet i glasset. Disse gassboblene og mange røde inneslutninger gjør materialet gjennomskinnelig til nesten ugjennomsiktig, slik at det kan forveksles med en naturstein.
Rød obsidian er imidlertid helt ukjent i naturen. Glass i denne fargen er ALLTID kunstige produkter.
